Lillesands-Posten
| Har du et tips? Epost eller SMS/MMS LPTIPS til 1966 |
|

NR 13: "Fra Høvågs historie" er tittelen på småskriftene som Høvåg Museums- og Historielag gir ut. Nå er nummer 13 i serien kommet. Og leder i laget Lars Petter Østeby er stolt av redaksjonskomiteen og forfatterne.
Småskrift fra historielaget
Fire artikler om forskjellige deler av Høvågs historie er publisert i det ferske småskriftet som musums- og historielaget har gitt ut. Eierskapet til Ågerøya i middelalderen og historien om eldreomsorgen i Høvåg finner vi blant de fire temaene som er tatt opp.

Når Høvåg Museums- og Historielag nå kommer med sitt 13. hefte i serien småskrift "Fra Høvågs Historie" er det diktet "Sangen om Høvåg" på 138 vers man finner på de første 18 sidene, med en innledning om forfatteren John Moen som døde i 1977, og bodde i den tidligere prestegården ved Høvåg kirke, nå kjent som Gabriel Scotts hus.

Når jeg skal prøve skrive
en enkel Høvågsang
Hvor skal jeg da begynne
for den er meget lang
Det blir vel helst å starte
fra Høvågs kirkested
Forfatteren av sangen
han bor jo like ved

Slik starter "Sangen om Høvåg" der Moen tar leseren med fra sitt eget hjem via banken, herredshus, skoler, gårder og grender til han avslutter i Krossen, men. Dette er bare halve bygda, den østre delen. Og halve diktet. Her har redaksjonskomitteen sett seg nødt til å avslutte for denne gangen, men som Moen sier i verset som avslutter denne første bolken: Vi er igjen i sentrum, Og runden tatt - nu vel, Hva synes du om Høvåg, Jeg mener østre del, Jeg tror du nok vil sie, at det var interessant, Men blir du til i morgen, vi tar den vestre kant.

Og redaksjonskomiteen sier at de kanskje fortsetter ved en senere anledning.

Moens halve dikt er illustrert med fotografier fra steder han er innom på sin lyriske vandring i bygda. Det er Moens sønn, Viktor Moen som er i besittelse av en hel ringperm med dikt som Høvåg Museums- og Historielag har fått lov å kopiere fra.


Verdifulle øyer
Det er Håkon Lilleholt som har skrevet artikkelen om eierskap til tre øyer i Høvåg i middelalderen. Det er interessant å legge merke til at også på den tiden var øyene i skjærgården verdifulle, heter det i forordet til småskriftet. "Tre brev om eierskap til Ågerøya, Sandøya og Kalvøya på 14- og 15-hundretallet" lyder artikkelens tittel.

Lilleholt har benyttet Diplomatarium Norvegicum som kilde for sin artikkel. Det er en samling av 20.000 diplomer fra norsk middelalder. Lillehold gjør oppmerksom på at i vår landsdel er det bevart lite arkivmateriale fra middelalderen, men mange gårder i distriktet ble eid av stormenn i andre deler av landet, og tre diplomer som er skrevet på Grefsheim ved Hamar og i Oslo, gjelder eiendommer i Høvåg.

Et av brevene Lilleholt tar for seg er skrevet på Grefsheim 25. april i 1467. Et foto av brevet illustrerer artikkelen, og innholdet er gjengitt både på originalspråket (mellomnorsk) og på normalisert moderne norsk.

Brevet forteller at en mann ved navn Kolbjørn Herleikson og sønnen Herleik har solgt de tre øyene med alle tilliggende herligheter til herr Alf Knutson og hans arvinger for 50 gylden, og at disse straks ble betalt med sølvkapper og sengeklede, går det frem av artikkelen og videre fortelles det at kjøperen var ridder fra en svensk adelsslekt som kalte seg Tre Rosor, og hovedgodset hans var Grefsheim ved Hamar.

Lilleholt går blant annet nærmere inn på språket som er benyttet i de tre brevene som er skrevet på pergament, og likeleldes hvordan det ble stilt krav til formen i juridiske domument som disse.



Slektshistorie
Johan Henrik Jørgensen har skrevet en artikkel om slekten sin, og han sier innledningsvis at i ei bygd som Høvåg var miljøet lite og alle kjente alle, og svært mange var i nær eller fjern slekt med hverandre. Men slik er det ikke i dag, og de unge har jevnt over ikke den kunnskap om røttene sine som de burde ha. Jørgensen ser det som de eldre genersljoners oppgave å formidle kunnskap om genereasjonene før oss, og det gjør han i denne artikkelen gjennom slekten til sin mor, Borga Jørgensen, født Hellenes fra Hellenes. Jørgensen går gjennom historien til blant andre morens søsken, og her får vi et innblikk i hva folk beskjeftiget seg med i bygda, som sjømannsyrket mange av guttene tok fatt på. Dessuten får vi vite om tidlig død, som følge av blant annet ulykker til sjøs og lungebetennelse. Jørgensen forteller også om gården Hellenes, og han får også puttet inn en historie om Ole Høiland som gjemte seg i pipa i Melåen.

Det er morsomt å lese andres slektshistorie, særlig når den er skrevet så levende og morsomt som Jørgensen her har gjort det. Artikkelen er for øvrig illustrert med fotos av familiemedlemmer.


Gamlehjemmet
Artikkelen "Eldreomsorgen i Høvåg gjennom tidene" er forfattet av Ingjerd Modal. Hun tar utgangspunkt i historien om legdsvesen og fattigkommisjon og kvinnenes plass i det frivillige omsorgsarbeidet og i det hele kvinnenes stilling i samfunnet illustrert med utdrag fra folketellingen for 1900 der kvinnene er oppført med sine titler: koner, gårdbrukerenker, syersker, vaskekoner. Vi kan lese om stiftelsen av Høvåg sanitetsforening i 1912, der formålet var å ansete sykepleier i bygda. På slutten av 1930 tallet fikk Olga Hansen, Vesterhus, den tanke å etablere alderhjem. Hun skaffet tomt, lånte penger til oppføringen og satte i gang. Modal forterteller detaljert om hvem som var med og bygget, hvordan tømmeret ble hugget i Åna og fløtt ned Ånavassdraget. Og det fortelles også detaljert om hvordan de arbeidet på hjemmet, om fyring, vasking og koking, og likeledes om hvordan beboere ved Gimle gamlehjem i Kristiansand måtte flytte til Høvåg hvilehjem det siste krigsåret da tyskerne tok deres bolig.

I 1947 overtok Høvåg menighetspleie hvilehjemmet, og i 1965 var Høvåg slått sammen med Lillesand og Vestre Moland kommuner, og kommunen overtok driften. Modal forteller også om driften av omsorgen frem til i dag, med hjemmebaserte tjenester, nybygg og all den service man får ved det som nå er blitt Høvåg bo- og aktivitetssenter.

Det er en interessant historie Ingjerd Modal forteller om eldreomsorgen i Høvåg gjennom tidene.

Redaksjonskomiteen for dette 13. småskriftet har vært Bjørg Ording, Sigrun Kjøstvedt og Håkon Lilleholt.


Flere bildeserier: